11 KJEMI 1 2025 Norske reaktorer Sir Andrew Thorn ledet den brittiske militærmisjonen i Norge i perioden juni – oktober 1945. Han anbefalte Jens Christian Hauge, Milorg leder og forsvarsminister, å skaffe A-våpen for å hindre angrep fra Sovjetunionen5. FFI ble opprettet (1946) for å gjennomføre oppdraget og IFA ble etablert (1948) for å produsere våpengrad plutonium5-7. På 3 år ble JEEP I bygget (1951) uten reaktorerfaring, takket være Odd Dahl og Gunnar Randers6,7. I 1956 var Halden reaktoren i drift, mens JEEP II reaktoren var i operasjon fra 1965 på Kjeller. Det ble totalt etablert fire reaktorer og ett uranrenseanlegg (1960-1969) som i dag skal dekommisjoneres (Tabell 1). Etter at JEEP I reaktoren var operativ, ble Isotoplaboratoriet ved Norges Landbrukshøyskole (NLH) etablert i 1952, det første nukleære lærested i Norge som benyttet stråling til å lage nye arter – datidens bioteknologi. Bestrålingskilden (1953) var plassert ute i felt. I forbindelse med 50 årsjubileet i 2003 ble en ny kobolt-60 kilde installert i bestrålingshallen, og anlegget ble åpnet av Miljøvernminister Børge Brende (Figur 3). Kuriøst nok, Odd Dahl sendte undertegnede et hyggelig brev til min disputas i 1984, og foreslo at vi burde studere radioaktivitet i vertikale iskjerner fra Svalbard. Det har vi gjort, og plutonium mønsteret i iskjerner reflekterer deler av historien om atmosfæriske prøvesprengninger, som foreslått av Dahl. Basert på erfaring med JEEP I ble Noratom etablert i 1958 for å selge reaktorkompetanse internasjonalt. Samtidig ble RederiAtom etablert for å benytte atomreaktorer i den norske handelsflåte. Det var flukt over tanken den gang. Utover 1960 årene ble kjernekraft et aktuelt tema, også for Norge. I 1969 ga Stortinget tilslutning til planlegging av kjernekraftverk i Norge og NVE foreslo i 1974 Vestby som egnet sted for anlegg i Oslo området. I 1976 ble Granliutvalget (Kjernekraftutvalget) nedsatt, og de avga en positiv innstilling (dissens fra tre av 21 medlemmer) til behandling av Stortinget i 1979. I mars 1979 skjedde imidlertid Three Miles Island ulykken i USA og en opphisset presse, med støtte fra «oljemafiaen», bidro til betydelig angst og uro i befolkningen. Da snudde også Stortingsflertallet, og de vedtok i 1979 at Norge skulle klare seg med vannkraft. Det er viktig å understreke at Three Miles Island ulykken kun bidro til ubetydelige utslipp av edelgasser, og ingen helse eller miljø skader kunne påvises, til tross for ville påstander. Thorium-komiteen7 ble oppnevnt i 2007 etter initiativ fra Nærings-og handelsminister Børge Brende. Komiteen var tungt faglig sammensatt med et betydelig innslag av internasjonale forskere. Det er anslått at Norge har relativt store forekomster av thorium både i Fen, Kragerø og Brevik. Bare i Fensfeltet i Telemark har Regionsgeologen i Telemark estimert cirka 56.500-675.000 tonn thorium svarende til 50-300 x mer energi enn all olje og gass i Nordsjøen, utvunnet og i reservoar. Det bør nevnes at i 1895 ble 2 tonn thoritt (brensel til en reaktor?) utvunnet på ett år i Kragerø (oljelampe produksjon). NOU rapporten7 påpekte utfordringer og anbefalte blant annet at muligheten for thorium (i Norge) bør holdes åpent. Vi kunne altså startet kompetansebygging for 17 år siden. Rapporten ble levert i 2008 til ny Olje og energiminister Åslaug Haga som sa: «Denne rapporten går rett i skuffen»!!! Figur 3. Strålingskilden fra 1953 til venstre (gammelt fotoarkiv på Isotoplaboratoriet) og fra 2003 til høyre.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy