10 KJEMI 1 2025 som moderator for at reaktoren skulle gå kritisk i stedet for å bruke grafikk som ble anvendt i Chicago Pile 1. I etterpåklokskapens lys hadde sannsynligvis Vemork-aksjonen liten betydning, selv om det tyske prosjektet ble forsinket. Årsaken til dette er fremdeles omdiskutert - var det tysk udyktighet eller sabotasje? I henhold til Epsilon prosjektet hvor 10 fremtredende tyske forskere, inkludert Heisenberg, var internert i England i 1945, var de tyske forskerne meget forbauset over atombombene i Japan. Etter krigen ble det imidlertid funnet cirka 126 000 tonn atomavfall i en saltgruve i Thyringen, antagelig produsert i mars 1945. Japan hadde også et atombombeprogram, men manglet uran. En tysk ubåt med uran ble derfor sendt til Japan, uten at det fikk merkbare konsekvenser. Ellen i Norge Etter opphold i Paris og Boston ble Ellen Gleditsch dosent i kjemi ved UiO (1916), med støtte fra Kristian Birkeland1. Da hun ble professor i uorganisk kjemi ved UiO i 1929 var imidlertid saken meget kontroversiell1,2. Søker Odd Hassel hadde sterk støtte fra rektor Sem Seland og professor Victor Goldschmidt, mens Ellen fikk støtte av Mme Curie samt et flertall av oppnevnte eksperter1,2. Ellen fikk stillingen. Som den andre kvinnelige professor ved UiO, bidro Ellen til utvikling av kjernekjemi i Norge (Tabell 1). I 1934 ble Odd Hassel også utnevnt til professor i «fysisk kjemi» ved UiO. Han fikk Nobelpris i kjemi i 1969 sammen med Derek Barton. Ellen og Odd Hassel ble aldri gode venner, men personlig opplevde jeg en Odd Hassel som i 1973 var meget interessert i min cand.real.-avhandling i kjernekjemi. Ellen var en skattet lærer med flinke studenter som Ernst Føyn, professor i marin kjemi ved UiO, Ivan Th. Rosenqvist, professor i mineralogi og geologi ved UiO, og professor Alexis (Aleco) C. Pappas, første professor i kjernekjemi ved UiO1,2. Ellen bidro til at Norge fikk radium fra Paris til medisinske formål, først i 1912/1913 og deretter i 1932 til det nye Radiumhospitalet, etter flere innsamlingsaksjoner4. Hun bidro også til at Norsk Hydros tungtvann ble solgt til Frankrike i stedet for til Tyskland i mars 1940. To fly lettet fra Fornebu, flyet til Paris uten last ble tvunget ned av tyske jagerfly, mens flyet med tungtvann landet som planlagt i England og lasten ble videresendt til Frederic Joliot i Paris. Da Paris ble angrepet ble tungtvannet smuglet over til England igjen, og bidro indirekte til Manhatten prosjektet. Ellen hadde et nært forhold til Mme Curie hele sitt liv. Både fotografi og bøker (Figur 1) som hun mottok ga hun videre til sin elev professor Aleco Pappas, som skildret Ellen som et stort menneske i en liten kropp (Figur 2). Aleco overleverte dette til sin elev Brit Salbu, professor ved NMBU, som igjen har overlevert arven til neste generasjon kjernekjemiker, professor Lindis Skipperud, som også har radium og polonium som forskningstema. Personlig traff jeg Ellen, en søt gammel dame, da jeg som russ solgte russeavisen til Avdeling for kjernekjemi på SI, og ble meget godt mottatt. Ellen var etter sigende så «radioaktiv» at det ga instrumentutslag. Hun døde imidlertid av hjerneslag (1968), mens både Marie Curie og datteren Irene døde på grunn av stråling (leukemi, henholdsvis i 1934 og 1956). Grunnstoffet Curium er oppkalt etter ekteparet Curie. Figur 1. Bilde av Mme Marie Curie med dedikasjon skrevet på baksiden. Figur 2. Boken om Ellen Gledisch med dedikasjon fra forfatteren Aleco Pappas. Alle foto: Brit Salbu
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy