KJEMI nr. 1 - 2023

2 3 K J E M I 1 2 0 2 3 1850 begynte det å gå nedover, både fordi kvaliteten på malmen etter hvert ble dårligere og fordi eierskapet og verksledelsen endret seg. Det kan derfor ikke ha kommet som en overraskelse da bedriften begjærte oppbud i 1898. Etter nedleggelsen seilte Blaafarveværket mer eller mindre sin egen sjø i årtier, og sterkt forfall var naturligvis uunngåelig. Men på 1960-tallet begynte ting å skje takket være stor entusiasme og betydelig pågangsmot fra ekteparet Kjell Jacob Rasmus Steinsvik (1933-2000) og Tone Sinding Steinsvik (Figur 5). Blaafarveværkets venner ble stiftet i 1968 og ble et virkemiddel som sakte, men sikkert fikk lirket tingene på plass gjennom tidkrevende dialoger og prosesser før arbeidet med å realisere vyer og drømmer kunne starte, hvis penger lot seg oppdrive. Det maktet ekteparet Steinsvik og deres støttespillere å skaffe til veie, og derfor har Blaafarveværket blitt en perle i det norske kulturlandskapet der industriell infrastruktur (Figur 6) deler oppmerksomhet med restaurerte, verneverdige bygninger (Figur 7) som hvert år gir rom for flotte utstillinger av malerkunst og tegninger. Derfor er det slett ikke overraskende at Blaafarveværket har mottatt mange utmerkelser opp gjennom årene. Og nå håper Faggruppen for kjemiens historie at EuChemS Historical Landmark Award blir den neste. Hva vil så framtiden bringe? Helt sikkert et videreutviklet Blaafarveværk med enda vakrere parkanlegg, mer kjemisk innhold i utstillingene og enda flere besøkende. Men så blir det spennende å se hva behovet for mer kobolt i verden kan føre med seg. Allerede i dag snakkes det om koboltmangel på grunn av det enorme forbruket av litiumbatterier der kobolt er en kritisk bestanddel. Derfor blir området rundt Blaafarveværket nok en gang saumfart av skjerpere, men denne gangen ikke fra Kongsberg, men fra Australia. Kanskje området langs Drammensvassdraget blir en vinner i det grønne skiftet? Figur 6. Gruvene på Blaafarveværket er vel verdt et besøk. (a) I store deler er det lagt trestier som er velegnet for rullestolbrukere. (b) Gjennom en stor hall langt inni gruven er det montert en universelt utformet hengebro som tåler 27 tonn belastning. (c) Flere steder er det rosa anrikninger av kobolt. Foto: (a) og (c) Leiv K. Sydnes; (b) Annette Lykknes.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy