2 2 K J E M I 1 2 0 2 3 men i fritiden var han en ivrig mineralog og gjorde betydelige oppdagelser av vitenskapelig verdi. Han skrev også en bok om analyse av mineraler ved bruk av blåsepipe (blowpipe), og denne ble faktisk oversatt til engelsk, noe som var uvanlig på den tiden og mer enn antyder at Blaafarveværket sin produksjon lå på et høyt nivå. Og fra et norsk ståsted er det interessant at arbeid publisert av Scheerer skal ha blitt brukt av Guldberg og Waage i deres arbeid som ledet til publisering av Massevirkningsloven i 1864 [5]. Etter prøveproduksjonen i 1780 gikk det enda en del år før kvaliteten på koboltblå pigmenter fra Blaafarveværket ble god. Dessverre ble det slik at da salget begynte å ta seg opp, kom Napoleonskrigen til å stikke kjepper i hjulene for virksomheten på grunn av handelsblokadene som ble satt i verk. Men bedriften overlevde, og under tysk ledelse og med økende etterspørsel fra glass- og porselensindustrien i mange land ble virksomheten solid og forble slik i mange år. Koboltblå pigmenter fra Blaafarveværket ble utrolig velrennomerte, og årsproduksjonen økte til omtrent 200 tonn på det meste, noe som svarte til godt over halve verdensproduksjonen. Men etter omkring Figur 4. Et utsnitt av Blaafarveværkets pigmentsamling. Samlingen var i NTHs eie, men ble gitt til Blaafarveværket av NTNU. Foto: Annette Lykknes. Figur 2. Gammel kartskisse som viser hvor Blaafarveværket hadde sin virksomhet. Hentet med tillatelse fra ref. 1. Figur 3. Oversiktsbilde over Blaafarveværket, slik det lå ved elva Simoa. Her ble pukken fra gruvene bearbeidet til ferdige produkter. I bakgrunnen er Haugfoss, som ble utnyttet til drift av knuseanleggene. Fotograf ukjent; tidspunkt ukjent, men sent i verkets historie; foto av reprodusert bilde (Thore Raaen) på Blaafarveværket: Leiv K. Sydnes. Figur 5. Uten stor innsats av ekteparet Kjell Jacob Rasmus Steinsvik (1933 -2000) og Tone Sinding Steinsvik hadde Blaafarveværket slik vi kjenner det ikke eksistert. De er derfor beæret med byster på museet. Etter at mannen døde, arbeidet Tone Steinsvik iherdig videre. Hun er nå direktør for museet. Hun ble tildelt Grand Prix of the EU Prize for Cultural Heritage, the Europa Nostra Award, for 2018 for sin store innsats. Foto: Leiv K. Sydnes
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy