2 1 K J E M I 1 2 0 2 3 prisen er det naturligvis den kjemiske aktiviteten som står i fokus, og den ble betydelig etter hvert som tyske interesser kom inn på eiersiden. Tyske fagfolk kom inn ledelsen på de fleste områder, og de utnyttet sine kontakter til å sende ansatte til Tyskland for videre skolering. Dette la grunnlaget for videreutvikling av virksomheten på mange områder, og mye av dette arbeidet er vel dokumentert både i bedriftens arkiv på 500 000 sider som er oppbevart i Riksarkivet, og i en rikholdig samling av malmprøver og pigmenter, som lagres på Blaafarveværket (Figur 4). Et synlig bevis på grundigheten i virksomheten er jakten på nye mineraler, som bl.a. resulterte i oppdagelsen og beskrivelsen av koboltarsenmineralet arsenikkoboltkis som fikk navnet skutteruditt i 1837. Spesielt produktiv var perioden 1822 - 1840 da Friedrich Roscher, som hadde kjemisk utdanning og industriell erfaring fra Tyskland, var teknisk direktør. Han utviklet en metode som forbedret utvinningen av kobolt fra koboltfattig malm og i tillegg ga arsenikk (As2O3) av høy kvalitet som også var av kommersiell interesse. Med dette som grunnlag moderniserte og utvidet han Værket som fikk mer enn 1000 ansatte og ble Norges største industriselskap. Det er interessant å merke seg at Roschers metode ble holdt hemmelig i lang tid, og dette ga Blaafarveværket et konkurransemessig fortrinn i mange år. Det er derfor ingen overraskende at verket var vel ansett internasjonalt, noe utsagnet «one of the most technological advanced works in the middle of the 19th century» om Blaafarveværket ved innlemmelsen av Erzgebirge/Krušnohoří Mining Region i Tsjekkia og Tyskland på UNESCOs Verdensarvliste vitner om [4]. Trolig den mest betydningsfulle fagmannen ved Blaafarveverket opp igjennom tidene var Karl Johan August Theodor Scheerer, som var utdannet kjemiker i Berlin, men hadde brede interesser også utenfor faget. Han ble ansatt som såkalt hyttemester under Roscher i 1833 og var knyttet mer eller mindre fast til bedriften fram til han ble professor ved Bergakademiet i Freiberg i Tyskland i 1848. Han fungerte i hovedsak som metallurg og spilte en viktig rolle i produksjonen av koboltblått, Figur 1. Tre styremedlemmer fra NKS Faggruppe for kjemiens historie klar for gruvebesøk med museumspedagog Lasse H. Bjørnland ved Blaafarveværket som kyndig kjentmann. Fra høyre Hartmut Kutzke, Lasse H. Bjørnland, faggruppeleder Annette Lykknes og Leiv K. Sydnes. Foto: Annette Lykknes.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy