2 0 K J E M I 1 2 0 2 3 Som en del av arbeidet med nominasjonen hadde tre av styremedlemmene i faggruppen et dagsbesøk til Blaafarveværket i august i fjor (Figur 1). Her var mottagelsen fortreffelig, og det ble en interessant og lærerik dag som ga grundig innblikk i en spennende forhistorie der industriell foretaksomhet kombinert med gruveteknisk kreativitet, kjemiske og kjemitekniske fagkunnskaper, og en sosial holdning overfor ansatte hadde opprettholdt lønnsom koboltproduksjon i over 120 år til tross for mye politisk uro i inn- og utland. Omvisning i gruvene sto naturligvis på programmet, og det samme gjorde besøk på Kittelsenmuseet som ligger i gruveområdet med utsikt over store hauger med pukkavfall fra faren tid. Nominasjonen av Blaafarveværket til EuChemS Historical Landmark Award (Faktaboks) er tuftet på den store kjemiske aktiviteten som foregikk i og omkring koboltgruvene fram til 1898 og som er godt beskrevet i flere bøker [1-3]. Industrieventyret startet takket være skjerperen Ole Witloch, som etter oppsigelse fra sølvgruvene på Kongsberg streifet rundt i traktene sørøst for Tyrifjorden på let etter nye mineralforekomster. I oktober 1772 fant han et felt med interessante mineraler som ble analysert og funnet å inneholde store mengder kobolt, først i form av koboltglans (CoAsS), men etter hvert også som koboltarsenikk Co3(AsO4)2.8H2O og arsenikkoboltkis (CoAs3). Etter grundigere prospektering besluttet regjeringen å arbeide for å starte statlig utvinning i Skuterudåsen vest for Åmot (Figur 2), og 1. april 1776 ble Det Kongelige Modumske Blaafarveværk etablert. Arbeidet med å komme i gang gikk raskt, og det tok ikke lang tid før anlegg for bearbeiding av malmen ble bygd ved Haugfoss (Figur 3) og bopeler for ansatte ble reist på Nyfossum. Samtidig ble gruver tilrettelagt i vestlig retning, oppover Skuterudåsen, og allerede i 1780 ble den første prøveproduksjonen av kobolt fra malm fra gruvene utført. Prøveproduksjonen var åpenbart vellykket, for i årene som fulgte ble det satset stort på økt malmutvinning, forbedring av produksjonen og forbedring av arbeidsforholdene for de ansatte. I forbindelse med nominasjonen til EuChemS- Blaafarveværket nominert til EuChemS Historical Landmark Award Som så mange internasjonale organisasjoner, deler European Chemical Society (EuChemS) ut priser og utmerkelser av forskjellige slag. En av de yngste er den historiske prisen EuChemS Historical Landmark Award, som deles ut i to klasser, en for framtredende innsats og virksomhet som har satt spor etter seg utover i Europa, og en annen for regionalt virke av samfunnsmessig betydning. Fra Norge har det aldri blitt nominert noen til denne prisen, og for å bøte på dette, ble saken tatt opp i styret for Norsk Kjemisk Selskaps Faggruppe for kjemiens historie. Landet ble saumfart for kandidater, og etter grundig arbeid ble det bestemt å gå inn for Blaafarveværket denne gangen. Leiv K. Sydnes, Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy