PROSJEKT | PROSESS | PRODUKT | www.kjemidigital.no 2024 06 LAB Norway ruster opp! Den 1. mai bytte vi navn. Samme ekspertise, nytt navn. LAB t LAB-DAMENE VERDENS FØRSTE EME-INSTRUMENT YNGVE OVERTAR God Jul! KJEMISK JULEKALENDER PILTREKKING NOBELPRISEN 2022 vv v
Fordeler med farge-etikettskriver Lag dine egne farge-etiketter raskt og e ektivt. Ingen krav til minimumsantall - lag kun det antall dere trenger. Vær din egen sjef over produksjon og utforming av etiketter. Unngå å kaste ukurante etiketter på grunn av endringer. Produser det dere behøver, når dere trenger det. Flere modeller å velge mellom. KAMPANJE! Utvidet garanti fra 1 til 3 år. Helt kostnadsfritt. Gjelder ut 2024. Ta kontakt i dag. 99 28 58 18 - www.taelektronikk.no - post@taelektronikk.no Farge-etikettskriver Hjelper deg å overholde internasjonale retningslinjer for merking av kjemikalier (GHS-merking).
KJEMI 6 2024 SCAN FOR MORE INFORMATION scioninstruments.com PREMIUM CHROMATOGRAPHY Boost productivity and generate data confidently with our premium gas and liquid chromatography solutions. Please contact SAMSI, our regional distributor Email: samsi@samsi.no Phone: +4735975600 www.samsi.no INNHOLD 4 Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU): Nobelprisvinner Morten Meldal utnevnt som æresdoktor 6 Particle Engineering: Nucleation of a Journey post corona pandemics 10 Pris for beste artikkel i 2023 i Journal of Natural Products: En strategi for å finne synergier mellom kjemiske forbindelser i biologisk aktive blandinger 14 Hva gjør vi den dagen man igjen kan forvente å dø av en simpel bakterieinfeksjon? 17 Yngve overtar 18 Verdens første EME-instrument 20 Lab-damene på Anora 25 En på laben 26 Reisebrev fra Stockholm: Nordic Chemistry Learning Conference 2024 FORSIDEBILDE: LARS OLE ØRJASÆTER
4 KJEMI 6 2024 Professor Trond Vidar Hansen, Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo og professor II, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, Norges miljø og biovitenskapelige universitet Førsteamanuensis Marius Aursnes, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, Norges miljø og biovitenskapelige universitet Dekan Sigrid Gåseidnes, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap med støtte fra kjemimiljøet på Ås, stod bak nominasjonen. Nobelprisvinnere som Meldal får en rekke henvendelser og invitasjoner, noe som gjør vinnerne til meget opptatte og ettertraktede kvinner og menn. Derfor er det en stor fjær i hatten og god inspirasjon, både for NMBU og særlig kjemimiljøet på Ås, at Meldal takket ja til æresdoktoratet. Fin seremoni Seremonien i forbindelse med promotering til æresdoktor ble ledet av rektor Siri Fjellheim. Hun holdt en fin tale og sørget for overlevering av diplom og kunst som bevis for utnevnelsen. Dekan Sigrid Gåseidnes gav også en flott tale, og både rektor og dekan omtalte kjemi og klikk-kjemiens betydning for en rekke fagområder, blant annet bioteknologi og matvitenskap. Disse to fagområdene er store ved NMBU hvor elementer av kjemi anvendes, men begge kommenterte også at kjemi har betydning ved NMBU som eget fag. Betydningen av kjemi kom Meldal også inn på i sitt foredrag. Inspirerende foredrag – Alt er kjemi Etter den formelle seremonien fikk de mange tilstedeværende et meget inspirerende og flott foredrag av æresdoktoren. Tittelen på foredraget Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU): Nobelprisvinner Morten Meldal utnevnt som æresdoktor Professor Morten Meldal, Københavns universitetet, ble sammen med professorene Carolyn Bertozzi og K. Barry Sharpless, tildelt Nobelprisen i Kjemi i 2022. Dette ble omtalt i Kjemi, 2022, nr. 6, s. 18-22.1 I en seremoni fredag 27. september 2024 ble han kreert som æresdoktor ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet. Rektor Siri Fjellheim, Nobelprisvinner, og nå nyutnevnt æresdoktor, Morten Meldal og dekan Sigrid Gåseidnes. Foto: Tonje Lindrup Robertsen
5 KJEMI 6 2024 var «Everything is chemistry» og han gav en rekke eksempler på kjemiens betydning for dagens moderne samfunn og som basis for utvikling av en rekke teknologier vi bruker i dag. Videre fremhevet Meldal meget klart og tydelig at fri, nysgjerrighetsdrevet grunnforskning er det som er basis for all teknologiutvikling, også teknologien vi i dag omtaler som klikk-kjemi.1 Denne teknologien har hatt inngripende betydning for en rekke fagområder som medisin, farmasi, biologi, materialvitenskap, bioteknologi og selvsagt kjemi. Meldal eksemplifiserte også kjemiens betydning for forelskelse, kommunikasjon, ernæring, sykdom, aldring og elektronikk, hvor mantraet Alt er kjemi var gjennomgangsmelodien. Meldal snakket videre om viktigheten av undervisning, og advokerte for å starte med kjemi allerede i førsteklasse på barneskolen. Her så han for seg en visuell tilnærming som skaper gode mentale bilder og romlig forståelse av molekyler hos elevene. Han fortalte at han ønsker å gjennomføre et prosjekt på dette, og at han hadde søkt midler til formålet. Lunsj og personlige samtaler Etter seremoni og foredrag fikk en rekke studenter delta på en felles lunsj med nobelprisvinneren. Under lunsjen gikk praten lett og ledig mellom studentene og den prominente danske gjesten. Samtalene fløt veldig godt og Meldal fremstod oppriktig interessert i både studentenes forsknings- prosjekter og faglige bakgrunn, men også deres planer for fremtiden. Under hele oppholdet gav han et meget solid inntrykk som en hyggelig og omgjengelig person. På slutten av dagen var det satt av god tid til forskning.no for et dybdeintervju med Meldal, men også faglige diskusjoner mellom han og vitenskapelige ansatte ved KBM. Fra NMBU deltok professor Morten Sørlie og forfatterne av denne artikkelen. Engasjementet og gleden av å snakke om kjemi viste nobelprisvinneren like godt her som i sitt fine foredrag, og de gode personlige egenskapene ble også bekreftet i disse møtene. ● Nobelprisvinner og æresdoktor Morten Meldal og studenter. Meldal, førsteamanuensis Marius Aursnes og professor Trond Vidar Hansen. Referanser 1. Trond Vidar Hansen, Nobelprisen i kjemi gikk til klikk-kjemi og bioortogonal kjemi, Kjemi, 2022, nr. 6, s. 18-22. Gylling Teknikk AS • gylling.no Merkeløsninger for krevende forhold NYHET! Fargeskriver J7300 Kjemi oktober 2024.indd 1 03.10.2024 13:10:11 Foto: Sigrid Gåseidnes. Foto: Morten Sørlie.
6 KJEMI 6 2024 Before vaccination programs were implemented worldwide, starting late 2020/early 2021, regular testing of suspected cases along with other infection control measures such as lockdown, contact tracing, quarantine, implementation of guidelines and information about risk factors and preventive measures to the public, were crucial to decrease the number of incidences and avoid deaths due to COVID-19. In fact, WHO, from the early days of the pandemic, recommended testing and isolation as important strategies to reduce the burden of the pandemic. However, there was a massive shortage of personal protection equipment, general laboratory consumables and RNA extraction kits, globally. To overcome the shortage in diagnostic tests, decrease testing cost and reliance on commercial reagents, an interdisciplinary team comprising researchers from the Department of Clinical and Molecular Medicine, NTNU, led by Prof. Magnar Bjørås joined forces with researchers from the Department of Chemical Engineering, NTNU, led by myself, a Post Doctoral researcher then. My focus area, prior to engagement in this initiative, was on development and application of magnetic nanoparticles for tracking water flows in hydrology, a project steered by TU Delft in the Netherlands. However, it is worthy of mention, that I have been trained as a Chemical Engineer, with specialization in colloids, polymers and nanomaParticle Engineering: Nucleation of a Journey post corona pandemics 2020 would remain etched in our memories as the year when the COVID-19 pandemic paralyzed the entire world. This began with an outbreak of COVID-19 in Wuhan, China, in December 2019, following which, the World Health Organization (WHO) declared the outbreak as a pandemic on 11th March 2020. Norway went into a lockdown on 12th March 2020. This pandemic, caused by severe acute respiratory syndrome, caused severe socio-economic disruption around the world. Sulalit Bandyopadhyay, NTNU Sulalit Bandyopadhyay. LANDSMØTE 2024
7 KJEMI 6 2024 terials and their eventual applications within biomedicine. The next few days that followed shall always be remembered as a hectic period of up-scaling production of magnetic nanoparticles, that later, formed one of the two important constituents for NTNU-COVID-19 diagnostic test. The method was approved for use in Norway and several million tests were delivered across the country and internationally, helping societies easing the burden of the pandemic. The key for the NTNU-COVID19 test success was the combination of an efficient, optimized virus lysis procedure and the isolation of virus nucleic acid using NAxtra beads, which are superparamagnetic iron oxide nanoparticles (IONPs) coated with silica. During this phase of the project, we also managed to establish production lines and quality control line in the laboratories at NTNU and converted the university laboratories into production facilities. This would have not been possible without the strong support from the involved departments and NTNU. Further, the development of the test method was feasible owing to the long standing, high-quality fundamental research in the participating research environments. As the project finished during the end of 2020, the activities moved into new directions. Lybe Scientific, Trondheim’s biotechnology startup was established in early 2021, to continue this journey, with a vision to develop high quality and cost- effective solutions for a wide range of life science and clinical diagnostic purposes. The realization of the importance of this research endeavor was sustained at NTNU by establishing the Particle Engineering Core Facility at the Department of Chemical Engineering, which offers access to high end analytical equipment for a wide range of applications within particle engineering. 2021 also witnessed the nucleation of the Particle Engineering Centre with an aim to advance the scientific and technical knowledge within fundamental and applied particle engineering research, through an innovative collaboration platform. I am currently serving as the Founding Centre Manager for the same, after being hired in 2021 as an Associate Professor within Particle Engineering and Hydrometallurgy at the Department of Chemical Engineering. Foto: Geir Mogen/NTNU LANDSMØTE 2024
8 KJEMI 6 2024 My research exploits fundamentals of Chemical Engineering in two broad areas – particle engineering and hydrometallurgy. Particle Engineering research area focuses on synthesis, characterization and functionalization of nanomaterials for fundamental understanding of growth mechanisms through experiments and molecular modelling. These nanomaterials are designed for applications in nanomedicine with focus on diagnostics and drug delivery. The other facet of research investigates hydrometallurgical unit operations to address an important research area – recycling of batteries with an aim to contribute to sustainable process solutions. Among several ongoing research projects building upon our strengths within particle design and characterization, two of them require special mention – one within applications in the energy sector, whereas the other within applications in the health sector. Battery Recycling: Lithium (Li) demand has grown largely due to the adaptation of Lithium-ion batteries (LIBs) in electric vehicles (EV). To ease the supply from virgin sources and meet new legislative recycling targets set forth by the European Union and other similar organizations, it is imperative to secure supply from secondary sources. Most traditional hydrometallurgical processes recover Li in the last stages, resulting in loss of this critical material. We have recently shown how using oxalic acid, Li can be extracted in the early stages of recovery. The transition metals, such as nickel, cobalt and manganese, during oxalic acid leaching, were reduced and precipitated as respective oxalates due to low solubility. They were successfully recovered using a second leaching step with hydrochloric acid. The excess acid was recovered as oxalic acid by cooling crystallization, a novel step to ensure closed-loop recycling of batteries. Nanomedicine: We have recently shown an effective way of encapsulating magnetic IONPs inside polymer matrices using flash nanoprecipitation, a technique that relies on rapid micro- mixing of two miscible liquid streams: the organic stream containing a molecularly dissolved hydro- phobic compound and amphiphilic molecule and the aqueous stream containing a surfactant/ stabilizer. The contents of the organic stream precipitate out upon mixing with the aqueous phase, thus making the mixing process a crucial step in controlling particle size and size distribution - the mixing time scale must be shorter than the time required for nanoparticle formation via nucleation, growth, and aggregation. Our novel approach, focusing on encapsulation of inorganic colloids (larger than previously reported small molecules), shows that the resultant particle sizes and IONPs loading efficiencies may be controlled not only by the sizes of the IONPs but also by their hydrophobicities. Our findings lay the foundation for exploring the influence of the physico-chemical properties of IONPs on the eventual encapsulation of IONPs in polymer matrices and will impact the fabrication of magnetically responsive NPs in applications such as in magnetically controlled drug release. Our research expands from understanding fundamentals of particle formation and dissolution using advanced characterization techniques and paves way for offering sustainable solutions to a wide range of applications ranging from nano- medicine to environmental resource management to battery recycling. This enables us to apply chemical engineering skillsets and knowhow to solve challenges of the present and those emerging in the near and distant future. Short bio: Sulalit Bandyopadhyay did his undergraduate degree in Chemical Engineering from Jadavpur University in Kolkata, India. During his first year, he was awarded the prestigious JBNSTS scholarship, which facilitated his entry into the field of nanoparticles. Recipient of DAAD fellowship in 2009, he continued his journey with nanowires in LANDSMØTE 2024 2020 opened new doors for his research as he, along with other colleagues, contributed to development of NTNU's Corona Test, that helped reduce the burden of the pandemic. " Illustrasjonsfoto: Sdecoret/stock.adobe.com
9 KJEMI 6 2024 University of Hamburg as an undergraduate student. In 2010, being awarded the prestigious Erasmus Mundus Fellowship, he came to NTNU for master’s in chemical engineering, which he finished from here and in ETH Zurich. He returned to Ugelstad Laboratory at IKP in 2012, where he did his PhD with Wilhelm Robert Glomm within Smart Nanomaterials for Drug Delivery Applications. His thesis was awarded the Best PhD Thesis for 2016/2017 at NV Faculty. After a short post-Doctoral stint at TU Delft in the Netherlands, still using magnetic nanoparticles, now for hydrology, he joined Jotun as a Polymer Chemist. Driven by a strong interest to pursue a career in academics, he returned to NTNU for a post-Doctoral position, once again in strong collaboration with Netherlands. During this position, he was instrumental in establishing facilities for battery recycling at IKP, while working on the first recycling project in Norway, LIBRES. 2020 opened new doors for his research as he, along with other colleagues, contributed to development of NTNU's Corona Test, that helped reduce the burden of the pandemic. Since 2021, he is employed as an Associate Professor within Particle Engineering and Hydrometallurgy at IKP. He is also the study program leader for MSCHEMBI and sits in the operative group for Hypros Gemini Centre. He is extremely motivated to work with internationalization of IKP, with several active collaborations abroad. He has received several awards including Research Council's Innovation Award, NTNU's Employee Award for Innovation and Collaboration with Working Life and many more, including the launch of a national stamp for the Corona work. He has also been selected for NTNU's Outstanding Academic Fellows Program for the period 2022-2026. Besides leading the Particle Engineering Centre, he is also CTO of Lybe Scientific, a startup based out of NTNU's Corona Test. ● Ønskjer du å redde verda? Ønskjer du å vere med på å løyse framtida sine utfordringar innan miljø, klima og energiforsyning? Som kjemiingeniør kan du vere med på å finne gode løysingar for ei berekraftig utvikling. Ta ei treårig bachelorutdanning og bli kjemiingeniør! LANDSMØTE 2024
10 KJEMI 6 2024 Problembeskrivelse Å finne bioaktive forbindelser med medisinsk potensiale eller til annet bruk er en viktig oppgave for forskere som studerer naturprodukter. Ekstrakter av bioaktive naturprodukter kan inneholde fra mange titalls til hundretalls kjemiske forbindelser, og selv om mye kunnskap er akkumulert så er det fremdeles en vanskelig oppgave å relatere bioaktiviteten til individuelle molekyler. Det er også typisk at man har forholdsvis få ekstrakter i forhold til det totale antall molekyler i blandingene og det øker ytterligere problemet med å finne den eller de aktive forbindelsene. Hvis det i tillegg eksisterer sterke syngerier mellom noen av molekylene, kan man lett ende opp med inaktive komponenter feilklassifisert som bioaktive hvis ikke data-analysen tar høyde for synergi. En vanlig strategi for å møte utfordringene med mange kjemiske komponenter er å fraksjonere naturprodukter og teste hver fraksjon for aktivitet for så gå videre med ny fraksjonering av de aktive fraksjonene og ny testing av aktivitet. Strategien er arbeidskrevende, og man mister muligheten for å finne både aktive og inaktive komponenter som kan ha synergistisk effekter. En mulig vei ut av dette problemet er å kombinere alle fraksjonene, både aktive og inaktive, i en eksperimentell design og relatere aktivitet til fraksjonene i en multivariat regresjonsmodell, men også dette er arbeidskrevende og kan kreve mange trinn. Dersom visse forutsetninger er oppfylt (Vidar et al., 2023), kan man finne synergier etter bare ett steg med fraksjonering og påfølgende kjemisk karakterisering av fraksjonene eller alternativt analysere flere ekstrakter med samme synergistiske komponenter. Forutsetningen i begge tilfeller er at de synergistiske komponentene er til stede i varierende konsentrasjoner i flere blandinger. Eksperiment for å verifisere strategien Figur 1 viser molekylær struktur for Berberin og Piperin. Berberin er et naturlig forekommende molekyl med antimikrobiell effekt, mens Piperin ikke har antimikrobiell effekt, men kan synergistisk øke effekten av Berberins antimikrobielle effekt. Pris for beste artikkel i 2023 i Journal of Natural Products: En strategi for å finne synergier mellom kjemiske forbindelser i biologisk aktive blandinger På NKS’ landsmøte i juni 2024 holdt professor Nadja Cech plenarforedrag om hvordan man kan finne synergier mellom kjemiske komponenter i biologisk aktive blandinger fra naturprodukter. Artikkelen som foredraget til Cech var basert på, ble i sommer tildelt The Schwarting Award for beste forskningsartikkel i Journal of Natural Products 2023. Jeg gir her en innføring i strategien som førte til prisen. Olav M. Kvalheim, Kjemisk institutt, Universitetet i Bergen Figur 1. Molekylær struktur for Berberin og Piperin. LANDSMØTE 2024
11 KJEMI 6 2024 Vi tilsatte Berberin og Piperin i konsentrasjoner som vist i tabellen i Figur 2, til kromatografisk separerte blandinger av inaktive blandinger og analyserte disse med væskekromatografi/ massespektroskopi (LC-MS Orbitrap). Totalt ble 33 forbindelser identifisert for de ni blandingene. Fem av disse var Piperin og addukter av Piperin. De ni blandingene ble også testet for prosent inhibering ved å tilsette dem til cellekulturer med Staphylococcus aureus (gule stafylokokker). Vi observerer en stor variasjon i inhibering, fra 5 til 99% (se tabellen i Figur 2). Dette viser at vi har truffet med konsentrasjonsområdene for Berberin og Piperin som er en nødvendig forutsetning for å finne effekten av disse igjen ved modelleringen av aktivitet som funksjon av kjemisk komposisjon. Eksperimentelle detaljer og hele datasettet er publisert i Vidar et al., 2023. Nadja Cech på NKS landsmøte 2024. Foto: Olav M. Kvalheim. Figur 2. Antimikrobiell aktivitet, målt som prosent inhibitering av cellekultur, av ni inaktive blandinger tilsatt Berberin og Piperin i forskjellige konsentrasjoner oppgitt som µg/mL. Figur 3. Selektivitetsratioprofil av viktigheten av de kjemiske forbindelsene i modell for prediksjon av antimikrobiell aktivitet fra de identifiserte 33 forbindelsene i de ni blandingene tabulert i figur 3. Størrelsen på søylene kvantifiserer viktigheten av de 33 forbindelsene for aktiviteten. Positive søyler indikerer positiv effekt på inhibering. LANDSMØTE 2024
12 KJEMI 6 2024 Konsekvens av modellering som ikke tar høyde for mulig synergi Multivariat modellering av sammenhengen mellom prosent inhibering (bioaktivitet) og kjemisk sammen- setning viste en sterk prediktiv sammenheng med 97.3% forklart i aktivitet. Det prediktive mønsteret kan kvantifiseres og illustreres grafisk ved hjelp av et selektivitetsplot. For modellen med de 33 forbindelsene ble mønsteret som vist i Figur 3. Høyden på stolpene i plottet kvantifiserer viktigheten av de enkelte forbindelsene for bioaktiviteten, og positive stolper indiker positivt bidrag til inhibering. Plottet impliserer at komponenten med massetall 157.035 a.u. og som eluerer etter 0,55 minutter, er viktigst for inhibering. Men dette er et inaktivt molekyl. Vi observerer at Berberin som vi vet er den aktive komponenten, kun er rangert som den tiende viktigste i modellen for inhibering. At ni inaktive komponenter (inkludert Piperin) rangeres som viktigere enn den aktive forbindelsen Berberin, viser at noe er galt med modellen. Men hva er det som er galt? Konsekvensen av utelatt synergi for modellen Problemet med modellen er at vi har langt flere kjemiske komponenter enn blandinger og at det er en sterk synergi mellom Berberin og Piperin som vi ikke har tatt høyde for i modelleringen. Synergien er en utelatt variabel («lurking variable»), og slike utelatte variabler fører til falske variasjons- mønstre i regresjonsmodellen for å kompensere for den utelatte variabelen. Når vi har mange flere kjemiske forbindelser enn blandinger kan modellen kombinere mange inaktive variabler til å bli et «alias» av den utelatte variabelen. Dette fenomenet kan fullstendig overskygge det reelle variasjonsmønsteret som korrelerer med bioaktiviteten når den utelatte variabelen har en sterk effekt og når det også er få prøver i forhold til antall kjemiske forbindelser slik som i dette tilfelle. Løsningen på problemet er å inkludere muligheten for synergi i modelleringssteget. Modell med mulighet for synergi inkludert Siden vi simulerer en situasjon der vi skal finne ukjente synergier, må vi ta høyde for at alle mulige synergier mellom de 33 analyttene i utgangspunktet er like sannsynlige. Totalt gir det 528 mulige synergistiske kombinasjoner (interaksjoner). Modelleringen må derfor inkludere disse synergiene. Etter prosedyrer for preprosessering av data satt vi igjen med 429 synergistiske kombinasjoner som ble inkludert sammen med de 33 opprinnelige forbindelsene i regresjonsmodellen. Dette ga en prediktiv modell som forklarte 98,5% av variasjonen i aktivitet. Figur 4 viser selektivitetsplottet for modellen. Vi observerer fem interaksjoner med høye selektivitetsforhold og dette er interaksjoner mellom Berberin og de 5 massene som er Piperin og addukter av Piperin. Redusert modell med Berberin, Piperin og deres interaksjoner Modell basert på de Berberin, Piperin og de 4 adduktene av Piperin og interaksjonene mellom disse og Berberin ga en prediktiv modell som Figur 4. Selektivitetsratioprofil av viktigheten av de kjemiske forbindelsene i modell som inkluderer interaksjoner mellom forbindelsene i tillegg til de 33 forbindelsene i modell for prediksjon av antimikrobiell aktivitet i de ni blandingene tabulert i figur 3. Størrelsen på søylene kvantifiserer viktigheten av de 33 forbindelsene og deres interaksjoner for aktiviteten. Positive søyler indikerer positiv effekt på inhibering. LANDSMØTE 2024
13 KJEMI 6 2024 forklarte 94,5% av aktiviteten. Mønsteret i selektivitetsplottet (Figur 5) viser at det er synergien mellom Berberin og Piperin som er den dominerende kilden til inhibering. Modellen som inkluderer denne synergien, gir en gjennomsnittlig prediksjons- feil i inhibering for blandingene på 8%, det vil si en god modell for sammenhengen mellom inhibering og kjemisk komposisjon utvidet med interaksjoner mellom den aktive komponenten Berberin og den synergistiske komponenten Piperin. Konklusjon Modelleringsmetoden vist i denne artikkelen gir mulighet for å undersøke aktive blandinger for mulig tilstedeværelse av synergistiske (og/eller antagonistiske) kombinasjoner av molekyler i naturprodukter. Vi har vist at metoden fungerer på eksempelet diskuterte her med et kjent bioaktivt molekyl og en kjent inaktiv synergist. i blandinger av inaktive molekyler I originalartikkelen (Vidar et al. 2023) viser vi at metoden også fungerer for et reelt eksempel. Påviste synergier er likevel å anse som tentative inntil de er validert ved ytterligere eksperimentering. Videre testet vi der muligheten for at modellen skulle gi falske synergier ved å tilsette Berberin i ulike konsentrasjoner i blandinger av inaktive molekyler. Modelleringen ga ingen signifikante synergier. Det antyder at metoden er forholdsvis robust mot å finne falske synergier. ● Figur 5. Mønsteret i selektivitetsplottet viser at det er synergien mellom Berberin og Piperin som er den dominerende kilden til inhibering. Referanse Vidar WS, Baumeister TUH, Caesar LK, Kellogg JJ, Todd DA, Linington RG, Kvalheim OM, Cech NB. (2023) Interaction Metabolomics to Discover Synergists in Natural Product Mixtures, J. Nat. Prod., 86 655-671. Norsk Kjemisk Selskap ønsker alle medlemmer en riktig God Jul og et fremgangsrikt Nytt år i 2025 Jørn Hansen president LANDSMØTE 2024
14 KJEMI 6 2024 Ifølge FN kan det om 25 år være så mange som 10 millioner mennesker, som dør årlig, på grunn ave resistente bakterieinfeksjoner. Hva gjør vi som samfunn for å forhindre dette? Det er et spørsmål, vi arbeider med å besvare ved Universitetet i Oslo. Og i denne artikkelen vil jeg forklare hvordan vi forsøker å belyse dette. Penicillin, et vidundermedikament eller en plage? Sir Alexander Flemings oppdaget penicillin ved en tilfeldighet for snart 100 år siden. Det resulterte i en medisinsk revolusjon, og penicillin ble fort allemannseie og en nøkkel til behandling av bakterielle infeksjoner. Penicillin virker ved å forhindre kryssbinding av polymerkjeder av sukker, med små peptidekjeder, som ellers vil danne et rigid nettverk, også kalt et peptidoglycan lag, som om-svøper bakteriecellen. Peptidoglycan laget er med på å beskytte bakteriens cellemembran, et dobbelt-lag av fettsyrer, mot ytre mekanisk påkjenninger og osmotisk trykk. Ulike varianter av dette polymerlaget finnes i alle typer bakterier, i motsetning til i cellene våre. Dette betyr at penicillin er en spesifikk gift, som kun har evnen til å påvirke bakterievekst og som ikke medfører nevneverdig skade på menneskeceller. Introduksjon av penicillin i helsevesenet har derfor hatt en eventyrlig betydning for folks helse, og vår evne til å gjennomføre komplekse operasjoner og behandle kreft med cellegift. Noe som har ført til at vi nå forventes å leve ca. dobbelt så lenge som våre tip-tip-oldeforeldre. Slik utvikler bakterier resistens Kort tid etter at penicillin ble oppdaget, ble det gjort tilsvarende oppdagelser av en rekke nye antibiotika fra andre kilder. Dette medførte at enkelte forskere nativt nok mente at kampen mot patogene bakterier – det vil si bakterier som kan føre til sykdom – var vunnet. Men Flemming hadde allerede advart om at dette ikke var tilfelle. Han hadde også gjort oppdagelser i laboratoriet som viste at bakterier over tid vil ha mulighet for å tilegne seg egenskaper som gjør dem mer motstandsdyktig mot penicillins dødelige effekt. Det skyldes kort sagt evolusjon. Et resultat av tilfeldige genetiske endringer, mutasjoner, som oppstår når en celle deler seg. Dette kan gjøre bakterien mere motstandsdyktig mot penicillin. Siden bakterier reproduserer seg opp til to ganger i timen, vil effekt av disse mutasjonene kunne observeres relativt hurtig. Noen mutasjoner vil selvfølgelig føre til at bakterien dør, mens andre vil gi den et genetisk forsprang. Når bakteriecellen vokser og deler seg, skal den produsere en stor mengde av det beskyttende peptidoglycan-laget. Et spesifikt molekyl i bakterien virker som en bygningsingeniør, eller en brobygger, og hjelper til med å kryssbinde sukkerpolymerkjedene. Men brobyggeren kan også binde seg til penicillin, og på den måten klarer han ikke lenger å utføre sitt normale arbeid. Følgelig dannes det mindre peptidoglycan og bakterien vil dø når den deler seg. Spontane mutasjoner kan resultere i endring i strukturen på brobyggermolekylet, slik at det ikke lenge kan bind penicillin, og dermed vil bakterien Hva gjør vi den dagen man igjen kan forvente å dø av en simpel bakterieinfeksjon? Har du noen gang få en infeksjon i et sår eller en betennelse som ikke ville gi seg? Da har du også mest sannsynlig blitt behandlet med antibiotika. Antibiotika dreper eller hemmer vekst av bakterier, men i dag er det mer og mer vanlig at bakteriene har utviklet resistens og at antibiotika følgelig ikke lenger virker. Faktisk er det slik at de aller vanligste bakterier, som skaper sykdom hos oss mennesker, samlet sett har blitt mindre følsomme for de aller vanligste antibiotika på markedet. Håvard Jenssen, Førsteamanuensis ved Kjemisk Institutt, UiO LANDSMØTE 2024
15 KJEMI 6 2024 overleve. Bakterien har med andre ord utviklet resistens. Problemet med multi-resistens I tillegg til denne type resistens kan resistens- gener eller grupper av gener flyttes mellom bakterier. På den måten få vi dannet bakterier, som er resistente mod flere ulike typer antibiotika. Det vil si det utvikles multi-resistente bakterier, eller såkalte super-bug. Svært forenklet kan vi si at jo mer antibiotika vi bruker, jo mer resistens vil det utvikles. Hvis man fjerner et antibiotika fra markedet, vil også resistensen mot dette antibiotika forsvinne over tid. Men det er med antibiotikaresistens som med styrings renten: Den settes veldig fort opp, men justeres utrolig langsomt ned igjen. I tillegg er det ikke kun forbruk av antibiotika som er problematisk. Det er enda viktigere at vi bruker antibiotika korrekt, for å unngå resistensutvikling. Vi er generelt flinke i Norge til å bruke antibiotika etter legens anbefaling, både mengdemessing, men også tidsmessig. Vår reiseaktivitet derimot, gjør at vi hvert år importerer et stort antall eksotiske multiresistente bakterier fra våre deilige feriereiser. Bredspektret antibiotikaresistens er derfor også et stigende problem i det norske helsevesenet. Fremtidens antibiotika I lys av denne problematikken er det derfor essensielt å opprettholde fokus på utvikling av nye antibiotika for fremtiden. I den forbindelse er antimikrobielle peptider (AMP’er), utpekt som en mulig løsning. AMP’er er en urgammel gruppe av molekyler, og den finnes i alle former for liv. Nettopp det forteller oss at de er nedarvet gjennom millioner av år, og på den måten kan vi konkludere med at de spiller en vesentlig rolle for vår eksistens. Hos mennesker utskilles AMP’er av ulike immunceller. De er en naturlig bestanddel av alle våre kroppsvæsker, som spytt, urin, tårevæske, svette og brystmelk, og er et kjemisk fingeravtrykk. Det er helt tydelige sammenhenger mellom ubalanse i AMP-sammensetningen i kroppsvæskene våre og en rekke immunologiske lidelser. AMP’er utgjør et primitivt forsvarsverk mot inntrengende mikroorganismer så som bakterier, sopp, og virus. Immuncellene våre vil også være i stand til å gjenkjenne patogene mikroorganismer, som potentielt kan gjøre oss syke, og som en respons til dette vil immuncellene utskille større mengder AMP’er. Vanskelig å utvikle resistens mot AMP’er Strukturelt har alle AMP’er en side med positiv ladning og fettløselige aminosyrer på den motsatte Illustrasjonsfoto: Marushka/stock.adobe.com LANDSMØTE 2024
16 KJEMI 6 2024 siden. Den positive ladningen interagerer med bakteriens negative overflate, og deretter kan de fettløselige aminosyrer trenge inn i bakteriens cellemembran. Det vil føre til destabilisering av membranen, og ved høye AMP-konsentrasjoner vil bakterien dø. Ved lave konsentrasjoner kan peptidene trenge videre inn i bakterien og forstyrre ulike biologiske prosesser slik som proteinsyntese og kopiering av bakteriens DNA. Det vil si at AMP’er kan drepe bakterier og/eller hemme veksten deres på forskjellig måter avhengig av konsentrasjon. Dette gjør det vanskelig for bakterien å utvikle resistens mot AMP’er. Noen forskere vil også argumentere med at det er nesten umulig for bakterier å utvikle resistens mot AMP’er. Men klok av skade vil det være lurt å gå varsomt frem, og utvikle nye antibiotika som ikke har alt for stor likhet med naturlige AMP’er. Dersom resistens overfor kunstige AMP-antibiotika oppstår, vil det være svært problematisk hvis disse AMP’ene har for store likhetstrekk med de naturlige AMP’ene våre. Det vil nemlig øke sannsynligheten for utvikling av kryssresistens, det vil si at bakterien både utvikler motstandskraft mot den nye AMP-antibiotikaen, samtidig som den utvikler resistens mot AMP’er i vårt eget immunforsvar. En AMP-kopi eller en etterligning? Det er mange utfordringer med peptider som medisin. De kan være dyre å fremstille, de kan lett nedbrytes i kroppen og de kan være vanskelig å administrere som medisin. For å imøtekomme noen av disse utfordringene, har vi brukt mye energi på å studere peptidmimetika, som er mimetiske forbindelser som etterligner eller simulerer virkningen av peptider. En fordel med mimetika er at de er relativt billige å fremstille i forhold til klassiske AMP’er. Helt spesifikt har vi studert en gruppe mimetika som kalles peptoid. I disse forbindelsene har vi endret ryggraden i peptidet, noe som medfører at molekylene blir motstandsdyktige mot proteaser. Det vil si: Peptoidene blir ikke nedbrutt i kroppen og derfor vil man kunne begrense dosering. Vi har også vist at man kan redusere molekylstørrelsen signifikant, slik at peptoidene ikke lenger har intuitive likhetstrekk med AMP’er. På den måten vil man redusere sannsynligheten for kryss-resistens. Fremtidens peptoid-medisin For å få suksess i utviklingen av AMP-lignende medisin slik som peptoider for fremtiden, er det viktig at vi forstår hvordan AMP’er og peptoider virker, og hvorfor de med så høy presisjon kan skille mellom bakterielle membraner og våre egne celler. Hvilke molekylære mekanismer ligger til grunn for destabiliseringen av de ulike membraner, og hvilken deler av molekylene er viktig for å øke selektiviteten ytterlige? Dette er spørsmål vi forsøker å belyse. Ved hjelp av kraftige lysmikroskop, kan vi studere hvordan bakteriecellene punkteres av disse molekylene og innholdet deres deretter flyter ut. Men for å bedre forstå hvordan dette skjer, har vi behov for enda høyere forstørrelse. Derfor benytter vi oss av spredningsteknikker og høyfrekvente røntgen- og nøytronstråler fra enorme synkrotroner og spaltningsreaktorer rundt omkring i verden. Når vi bruker røntgen og nøytroner får vi ikke dannet et direkte bilde, slik som ved bruk av lys og mikroskopi. Røntgen- og nøytronpartiklene som brukes til å bestråle prøven, kolliderer med bakterien og de ulike AMP’ene eller peptoidene som er benyttet for å drepe den. Dette resulterer i et spredningsmønster, akkurat som når man kaster en stein i et stille tjern. Forskjellige AMP’er og peptoider vil danne ulike skader i bakteriemembranen, og derfor resultere i forskjellige spredningsmønster. Ved hjelp av molekylmodeller og kompleks matematikk, kan vi så tolke spredningsmønsteret og omdanne det til bilde som beskriver de molekylære endringene på bakterieoverflaten. Det blir nesten som et supermikroskop som lar oss studere interaksjoner mellom våre antimikrobielle moleklyer og ulike membranmodeller. Håpet er at dette kan bidra til økt forståelse og utvikling av medisiner i fremtiden. Flere syntetiske AMP'er har blitt undersøkt i kliniske studier, og noen har kommet svært langt og vist gode resultater, også i kliniske fase-III-studier. Det er ingen tvil om at både AMP’er og peptoider kan nøytralisere multi- resistente bakterier. Utfordringen ligger imidlertid i at disse molekylene også kan ha en rekke andre potensielle effekter på andre membransystemer, inkludert våre humane celler. For å kunne kommersialisere disse molekylene som medisin, er det nødvendig å forstå disse interaksjonene bedre. Hvor lang tid dette vil ta, er usikkert, men når vi går tom for effektive antibiotika, vil terskelen for å benytte syntetiske alternativer trolig raskt senkes. ● LANDSMØTE 2024
17 KJEMI 6 2024 Organiker Kjemis nye redaktør startet som førsteamanuensis ved daværende NLH (nå Norges miljø- og biovitenskapelige universitet – NMBU) på Ås fra 1990 Her var han en viktig brikke i oppbyggingen av realfagsstudiet i kjemi, og han har utdannet nærmere 100 masterstudenter. Stenstrøm har også arrangert Organisk Kjemisk Vintermøte (OKV) flere ganger. Ny e-post og telefon Fra og med 01.01.2025 treffes Kjemis redaksjon på e-postadressen redaksjonen@kjemi.no samt mobiltelefon 992 44 776. Kjemi blir heldigitalt Hovedstyret i Norsk Kjemisk Selskap har besluttet at en fra 01.01.2025 går fra papirbasert blad til heldigitale utgaver. Det er derfor viktig at leserne melder fra om endring i e-postadressen. Bladet finner du som vanlig på www.kjemidigital.no – også i 2025. ● Yngve overtar Fra og med neste utgave av tidsskriftet Kjemi (1, 2025), overtar professor Yngve Stenstrøm som redaktør. Nåværende utgiver og redaktør, meldte allerede for halvannet år siden at en ønsket å avslutte kontrakten med Norsk Kjemisk Selskap ved utgangen av 2024 etter vel 36 år som utgiver/ redaktør. Prosessen med kunnskapsoverføring og annet som hører til bladutgivelsen, har derfor vært problemfri.
18 KJEMI 6 2024 Knut Rasmussen og Pedersen-Bjergaard ville undersøke en ny måte å utføre såkalt elektroforese. Elektroforese er en prosess som brukes til å separere kjemiske forbindelser. Ved å tilføre elektrisitet, vandrer ulike ladede molekyler mot de negative og positive polene i ulik hastighet. Slik kan ladede molekyler skilles. Forskerne spurte seg om det var mulig å gjøre elektroforese på tvers av membraner. De ville prøve med tynne membraner av oljer. (Hentet fra: https://www.forskning.no/ helsetjenester-innovasjon-medisinske-metoder/ ny-oppfinning-for-analyse-av-legemiddel-i-blod/1692477) Det har til nå blitt publisert over 550 publikasjoner om EME, blant annet innen følgende bruksområder som vist i Figur1. Hvordan fungerer EME?: Figurene 2 til 5 viser hvordan EME fungerer. Fordelene med EME er blant annet: ● Kompatibel med svært komplekse prøver (fullblod, serum/plasma, urin, morsmelk, hårprøver, vevsprøver, obduksjonsblod, matvarer (for eksempel pesticider), miljøstoffer (for eksempel PFAS og ftalater) mm.) ● Grønn kjemi (bruker cirka 9 μL løsemidler) per prøve ● Ikke-destruktiv metode ● Ett stegs prøveopparbeidelsemetode ● Fullstendig diskriminering av proteiner og fosfolipider i for eksempel. fullblodsprøver/ obduksjonsblod, gir svært rene ekstrakter Startskuddet har gått Det at EME nå har tatt steget fra akademia til et kommersielt instrument, er en stor milepæl for teknologien, samt det er sjeldent at norsk grunnforskning blir kommersialisert – noe vi er svært stolte over. Siden lanseringen i april har vi allerede solgt instrumentet til kunder i Spania, Storbritannia og Tyskland. ETN er også i sluttsamtaler med distributører i både Japan, Nord-Amerika og Sør-Amerika. Instrumentet standardiserer EME og gjør at man enklere kan etterprøve hverandres forskning. Interessen for teknologier som representerer grønn kjemi er meget høy. Den siste tiden har man sett et gjennombrudd ved bruk av EME for ekstraksjon av PFAS og pesticider, noe som gjør at vi også har fått stor interesse fra selskaper som jobber innen mat- og miljøanalyse, i tillegg til farmasøytiske applikasjoner. Selv om vi akkurat har lansert det kommersielle instrumentet, har vi ambisjoner om å lansere EME i 96-brønns format i 2025 og bli et bærekraftig selskap med fokus på forskning og dyrke vårt samarbeid med akademia for å utvikle EME de neste 20 årene. ● Verdens første EME-instrument Extraction Technologies Norway AS (ETN) lanserte våren 2024 verdens første elektromembranekstraksjonsinstrument (EME) på Analytica i München og allerede nå har kunder i Spania, Storbritannia og Tyskland kjøpt instrumentet. EME ble oppfunnet av Stig Pedersen-Bjergaard og Knut Rasmussen for 20 år siden. Daniel Kumar, ETN AS Verdens første i sitt slag.
19 KJEMI 6 2024 Figur 1 viser ulike publiserte bruksområder og matrikser som er kompatibel for bruk av Elektromembran Ekstraksjon (EME). Figur 2: To ulike vialer, den ene inneholder prøven og den andre inneholder akseptor-løsningen. Figur 3: Vialene er separert med en polypropylenmembran som er tilsatt et organisk løsemiddel. Figur 4: Ved å påføre et elektrisk felt over membranen, transporteres ladede analytter ved elektrokinetisk migrasjon fra prøveløsningen til akseptorløsningen, mens ikke-ioniske analytter og ioner med motsatt ladning holdes tilbake i prøveløsningen. Figur 5: Du har nå et rent prøveekstrakt. Under optimaliserte forhold kan EME gi svært rene ekstrakter med redusert matrikseffekt, dvs. en fullstendig diskriminering av proteiner og fosfolipider, noe som reduserer nedetiden for MS-instrumentene dine. Ekstraktene kan injiseres direkte på LC-MS instrumenter ved bruk av svært korte LC-metoder før MS. En glad gruppe under lanseringen av verdens første kommersielle EME-instrument, ETN-12 EME på Analytica i München 2024. Fra venstre: Kazuyuki Takama, Daniel Kumar, Roger Trones, Trond Løvli, Frederik Hansen, Anne Oldeide Hay, Annette Dibowski og Samira Dowlatshah. Foto: ETN AS.
20 KJEMI 6 2024 – Selv om vi bruker mange analyseinstrumenter, er det sensorikken som har det siste ordet når det gjelder alkoholholdige produkter, sier laboratoriesjef Elisabeth Olsen. – Det er jo først og fremst lukt og smak som kundene våre kjenner. Vi trenger likevel kjemiske analyser som sikrer produktene når det gjelder matsikkerhet, regelverk og annen kvalitet som vi ikke klarer å spore gjennom de sensoriske analysene. Kun damer på labben Olsen leder laboratoriet der alle ansatte er kvinner – totalt fire i tallet. Kvalitetsleder Anne-Marie Flåten har lengst fartstid, helt siden 1996. – Vi har sett etter egnede karer, men hittil har vi ikke funnet de rette, smiler Olsen. – De to kjemiingeniørene våre, Mari Linnéa Ruud og Linn Maria Hunnes, har begge mastergrad og danket ut alle karene da de ble ansatt. Selv startet hun i 2011 på laboratoriet i daværende Arcus på Hasle i Oslo. I 2012 flyttet Arcus til Gjelleråsen, og laboratoriet ble selvsagt med på flyttelasset. – Hva gjorde du før du startet med analyser av vin og brennevin? – Først ble det et par år på Fürst Medisinsk Laboratorium, før jeg var ti år hos Peter Möller der tran og Omega-3 var temaet. Deretter ble jeg stipendiat på Matforsk som nå heter Nofima, og der jeg tok doktorgrad på analyse av tidlig harskning i matvarer med langkjedede marine fettsyrer. Dette var et spennende prosjekt da omega-3 nesten harskner mens en står og ser på fettsyrene. I analysene brukte vi forskjellige metoder for sensorisk analyse. Etter doktorgraden Lab-damene på Anora Visste du at det finnes et laboratorium i Norge der de ansatte er spesialister på analyse av vin og brennevin? For å slippe til på innsiden må du både signere taushetserklæring og kun fotografere godkjente objekter. Hvorfor signaturer og hemmelighold? Jo, selv om dette er et «bedriftslaboratorium», er de også akkreditert og ISO-sertifisert – noe som gjør at de også tar imot analyser fra oppdragsgivere utenfor huset. Derfor er døren låst – og selv ikke andre ansatte får adgang. Du lurer kanskje på hvor dette laboratoriet befinner seg? Jo, nettopp – hos Anora (tidligere Arcus) på Gjelleråsen utenfor Oslo. Lars Ole Ørjasæter Det er en ekte «Valdris»: Elisabeth Olsen er laboratoriesjef hos Anora på Gjelleråsen utenfor Oslo. Foto: LO Ørjasæter
21 KJEMI 6 2024 og en periode som postdoc på UMB ble, det fiskeolje igjen i Orkla-selskapet Denomega, før det altså ble andre flytende varer. – Det er jo litt forskjell mellom harskning av marint fett og analyser av alkoholholdige drikker? – Noe er selvsagt ulikt, men analyser og sensorikk er med enten du tester tran eller akevitt. Fra tran til alkohol I 2011 dukket det opp en ledig jobb hos Arcus, og Elisabeth Olsen byttet fra analyse av fiskeolje til alkohol. – Jeg havnet på et laboratorium der det var stor spennvidde i oppdragsanalysene; både vin, brennevin, øl, teknisk sprit og litt av hvert annet. I tillegg var – og er – hovedoppgaven til laboratoriet at vi er ansvarlige for kvalitetskontrollen av alle alkoholholdige drikkevarer – fra fat eller importert vinkontainer til ferdig tappet vare. Vi tester også krydder. I norsk akevitt brukes det stort sett karve fra Inderøy. Denne testes jevnlig, og det er blant annet mulig å se årsvariasjoner når det gjelder innhold av karvon og limonen, der karvon gir karvesmak mens limonen gir sitrustoner. – Men det er også andre krydder som havner i for eksempel en akevitt? – Vi tester alle kryddere, og det er interessant å se hvor forskjellig krydder kan være selv om det er samme sort. I produksjonen er vi avhengig av jevn kvalitet, og når det gjelder krydderanalysene har vi et tett samarbeid med produktutviklerne våre. Akevitt vs. vin – Hva med analyser av akevitt? Er det noe som skiller seg ut her? – Det store skillet er vin kontra brennevin. Vi analyserer blant annet den norske potetspriten som danner basen for akevittene, men spriten må også godkjennes via sensoriske analyser. Vi sjekker renheten ved hjelp av GC og UV-VISspektroskopi, men i gitte tilfeller kan det være usmak på produktet, noe som ikke avdekkes av analysene. Derfor må vi også bruke nesen og ganen, det vil si sensorikk. Ellers er det mange målinger av alkoholinnhold og utfordringen med brennevin er at det er relativt høyt alkoholinnhold i forhold til andre komponenter. Det er viktig at alkoholprosenten er i henhold til regelverket og det som står på etiketten – og at vi vet dette før tapping. Feil i sluttproduktet er aldri morsomt, så tapperiet gjør også kontroller etter faste prosedyrer, i tillegg til labkontrollene. Vi sjekker også for eksempel turbiditet (det vil si om produktet er klart eller om det inneholder partikler), og om fargen er som forventet. Vi kan eventuelt også sjekke sukkerinnholdet ved hjelp av HPLC. Vi har en relativt stor og avansert instrumentpark, og alle kontrollene blir tilpasset hva som er viktig for det enkelte produktet. Linn Maria Hunnes analyserer en prøve. Gasskromatografer på rekke og rad. Instrumentet analyserer væsker i gassform og de forskjellige komponentene kommer fram til detektoren i ulik hastighet. Signalene fra detektoren utgjør et kromatogram som viser analyseresultatet. Foto: LO Ørjasæter
22 KJEMI 6 2024 – Når det gjelder akevitt, lages jo krydderdestillatene på huset ved å destillere krydderne sammen med vann og alkohol. Dette er «manuelt» arbeid, og nye batcher kan sjekkes med en GC-analyse som forteller oss om destillatene er etter oppskriften, i tillegg til sensorikk, sier hun. – Når vi får inn viner, bruker vi FTIR-spektroskopi for blant annet å sjekke innholdet av sulfitt som er et allergen. Vin er jo et mer «levende» produkt som utvikler seg over tid. Vinen oksiderer dersom den får for mye luft, og vi følger derfor blant annet med på nivåene av oksygen og karbondioksid. Mikrobiologiske metoder brukes for å avdekke eventuell forekomst av gjær og bakterier i sluttproduktet, da dette ikke er noe vi vil ha med når vinen tappes. ISO-sertifisert Laboratoriet hos Anora er akkreditert etter ISO-standard 17025 – som er en internasjonal standard for prøvings- og kalibreringslaboratorier. Standarden gjør det mulig for laboratorier å demonstrere at de er teknisk kompetente og i stand til å produsere gyldige og pålitelige resultater. Det betyr at analyser som leveres til Anora, skal gi samme resultat som ved andre laboratorier som følger 17025-standarden. Hos et akkreditert laboratorium kan også andre kunder levere inn prøver for analyse, og kundene behandles selvsagt konfidensielt. Som nevnt i starten av artikkelen: Et akkreditert laboratorium betyr kontroll med hvem som er innom – og taushetserklæring. – Vi dekker nok et behov i markedet i og med at vi også får inn en del prøver fra eksterne kunder som ikke har eget laboratorium. Én ting er å lage et brennevinsprodukt. Noe annet er å måle for eksempel korrekt alkoholprosent. Her må en ha det rette utstyret og velge rett metode – og en må også ta hensyn til temperaturen. Sukker eller andre komponenter i produktet gjør at det blir mye vanskeligere å få korrekt resultat, sier laboratoriesjefen, som legger til at mange produsenter er flinke til å sende inn prøver for å sjekke at «alt er på stell». I våre dager lagres alle analysesvar i en egen database som er koblet direkte til enkelte analyseinstrumenter. – Det er jo litt mindre tidkrevende i forhold til tidligere tid da alle analysesvar måtte føres sirlig inn i store laboratorieprotokoller, smiler Elisabeth Olsen. Ringtester Selv om laboratoriet både er akkreditert og følger gitte ISO-standarder, må de jevnlig opp til ny «eksamen». Eksamensformen kalles ringtest, og da mottar vi med jevne mellomrom en pakke med De forskjellige kjemiske komponentene bruker ulik tid gjennom en GC. Prøven injiseres, varmes opp, fordamper og føres så gjennom en kolonne (et svært tynt rør som kan være fra 15 til 100 meter langt) ved hjelp av gass. De forskjellige stoffene bruker forskjellig tid (retensjonstid) på å nå detektoren som omdanner informasjonen til et kromatogram. Karvon bruker i eksempelet 14,24 minutter fra injeksjon til det kommer til detektoren – og stoffet får deretter sin «faste» plass i kromatogrammet.
www.kjemidigital.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy