KJEMI nr. 6 - 2017

KJEMI 6 2017 19 skap, er sterkt overdrevet, og at produk- sjonskunnskap, som var av en helt annen art, var vel så viktig som naturviten­ skapelig forskning. Hasok Chang snakk­ et om hva dagens kjemikere kan lære av historien. Dagens kjemi har blitt formet av det som har kjennetegnet tidligere kjemisk virksomhet. Mer konkret snakket han om hva som kjennetegner kjemi som vitenskap, og hvorfor det aldri utviklet seg til gren av fysikken, til tross for kvantemekanikkens inntog i fa- get. Chang trakk fram tre viktig årsaker: Det er ikke mulig å gjøre kjemi bare ved hjelp av fysikk, den nære tilknytningen til industri har gitt kjemien en helt egen identitet, og sist men ikke minst, betyd- ningen av eksperimentet som grunnlag for kjemisk forskning. Maria Rentetzis foredrag omtales i en egen artikkel i det- te bladet. 17 sesjoner Foruten plenumsforedragene, bestod det faglige programmet av 17 sesjoner med 73 foredrag, én filmvisning og én avslut- tende paneldiskusjon. Sesjonene var for- delt på følgende tema: Chemists and the IUPAC: Taking responsibility and taking actions, Chemical innovation systems in the «Third Reich», Elements and the Structure of Matter, Alchemy and early chemistry, Women in chemistry, Dyes and pigments in history, Recent chemistry: New methodological approaches, Toxic products: Communicating toxicity, Toxic products: Toxic risks, Science teaching: Historical approaches, Chemistry teaching: new approaches, Boundary work: Chemistry and economy, Relating chemistry: Translating chemistry across linguistics, disciplinary, and physical boundaries, Biographical approaches, Polymers and plastics. Den avsluttende paneldiskusjonen hadde tema: «What future for the history of recent chemistry and molecular sciences?» New challen- ges in the history of chemistry and the molecular sciences. I tillegg ble en kortversjon av filmen «All Things Bake­ lite», av oldebarnet til Leo Baekeland, Hugh Karraker, vist som en del av sesjonen om «polymers and plastics». Tre sesjoner handlet om «toxic pro- ducts». Det var sesjoner satt sammen av Ximo Guillem-Llobat og José Ramon Bertomeu fra universitetet i Valencia, med hele 21 bidrag. Agustí Nieto-Galan fra Universitat Autònoma de Barcelona kommenterte til slutt. Mange av bidra- gene var case-studier fra de siste to hun- dre år, og tok for seg risikokontroll, kontroverser i det offentlige og i akade- mia, helsediskusjoner, regulering, miljø- lovgivning. Studiene handlet om indus- tri, gjødsel, museer, ofre, eksperter, politikere, industriledere og produkter som olje, tobakk, arsenikk, radioaktive produkter, kjemiske våpen med mer. Overordnet ble sesjonen en arena for å se på spørsmål om hvordan vitenskape- lig kunnskap i kjemi produseres, om in- dustriens og statens ansvar, om å skjule informasjon eller å være forutinntatt i reguleringsspørsmål, om aktivister og lekfolks rolle. Et annet tema som ble fordelt på tre sesjoner, var «science teaching» eller «chemistry teaching», med 14 bidrag. Den første sesjonen om undervisning handlet om historiske undervisnings- praksiser i ulike land, mens de to siste sesjonene tok for seg ulike tilnærminger til kjemiundervisning og bruk av histo- riske case-studier. Thijs Hagendijk fra universitetet i Utrecht foredro om hvor- dan han lar studenter rekonstruere histo- riske eksperimenter i sin undervisning, mens Unni Eikeseth fra NTNU presen- terte hvordan asbest er omtalt i historis- ke lærebøker. Det ble også diskutert hvilke bilder av kjemien som gis gjen- nom TV-serier som CSI (av Elisa Maia, universitetet i Lisboa). Abhik Gosh fra UiT Norges arktiske universitet tok for seg bruk av reaksjonspiler i historiske engelskspråklige lærebøker. Den kjente kjemididaktikeren Kevin de Berg fra Australia, holdt et foredrag om hva his- torien om jern(III)tiocyanatreaksjonen kan lære oss om kjemifagets natur. Sesjonen om IUPAC, organisert av Danielle Fauque fra Université Paris-Sud og Brigitte Van Tiggelen fra Chemical Heritage Foundation (også leder av Fredrik Kirkemo demonstrerer en 1500-talls destillasjonsovn ved Suhmhuset, NTNU Vitenskapsmuseet. Foto: Mentz Indergaard, NTNU.

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy