KJEMI nr. 5

KJEMI

2011

– Videre brukes ulike cellekultursystemer for å undersøke

mulig interaksjon mellom innholdsstoffene som kan lekke ut og

biologiske systemer. Gjennom bruk av cellebiologiske og mole-

kylærbiologiske teknikker følges cellulære prosesser initiert av

innholdsstoffene. Dette er viktige undersøkelser som gir kunn-

skap om hvordan stoffene kan påvirke ulike vev og organismer.

Metallurgi

Oppretting av en dårlig tanngard dreier seg ikke bare om å fylle

hullene etter Karius og Baktus. Noen ganger må en gå grun-

digere til verks, og da trengs det kunnskaper innen metallurgi.

Metaller brukes i kroner og broer, og for å få det nye smilet til å

sitte skikkelig hender det også at tannlegen må ty til implantater

og skruer – gjerne av titan.

Fra tid til annen skriver pressen om pris og kvalitet på impor-

tert tannteknisk arbeid.

– Har det skjedd noe her?

– Her har vi undersøkt sammensetningen til legeringene som

har vært brukt og om leveringen er i overensstemmelse med be-

stillingen. Legeringene kan deles i høyedel, lavedel og uedel, og

analysene viste at noen av de importerte tanntekniske produk-

tene ikke hadde den forventede sammensetningen på legeringen.

Generelt var kvaliteten bra, men det ble likevel i ett tilfelle funnet

et helseskadelig element. Det ble også i noen tilfeller påvist sam-

mensetninger som kunne føre til feil pris eller endrede meka-

niske egenskaper, forteller Molvig Kopperud.

ISO

Materialprøvingen ved NIOM skjer etter ISO-standarder som

gjelder både testmetode og krav til materialet. For en rekke

dentalmaterialer er det krav til mekaniske egenskaper som for

eksempel elastisitet og bøyestyrke. Instituttet deltar aktivt i

internasjonalt standardiseringsarbeid, og flere av NIOMs ansatte

er representert i

Teknisk komité for tannpleie

i ISO som eksperter

og gruppeledere. Komiteen avgjør hvilke testmetoder som skal

benyttes og hvilke tekniske krav som skal gjelde for ulike mate-

rialer.

NIOM ble etablert i 1972 som et felles nordisk

institutt med lokalisering til Oslo-området. Instituttets

oppgaver var å godkjenne dentale materialer på det

nordiske markedet, drive forskning og spre informas-

jon. NIOM skulle også delta i internasjonal standard-

isering som skulle resultere i felles krav til dentale

materialer. Et program for laboratorieprøving og

sertifisering av dentale materialer ble raskt opprettet,

og den første listen over sertifiserte produkter ble

utgitt i 1974. Sertifiseringen måtte fornyes hvert år

og ble gjort med basis i den årlige prøvingen av

produktene. Nordiske helsemyndigheter krevde eller

anbefalte sterkt at tannlegene skulle bruke NIOM-

sertifiserte produkter. I 1992 ble NIOM akkreditert

for prøving av dentale biomaterialer. Prøving og

sertifisering av dentale biomaterialer fortsatte frem

til 1998 da det europeiske direktivet for medisinsk

utstyr trådte i kraft. Det nye regelverket medførte en

felles europeisk sertifisering ved at godkjenning i ett

land automatisk gjaldt for hele EØS-området og EU,

såkalt CE-merking. Instituttet har beholdt sin kom-

petanse for akkreditert materialprøving, og får i dag

oppdrag fra produsenter og helsemyndigheter.

Kilde:

www.niom.no

Fakta

NIOM har også eget instrumentverksted der Erik

Kleven er den lokale Petter Smart som behersker

mange fagområder – noe som resulterer i både

prototyper og instrumenter for inn- og utland.

NIOM har også gjesteforskere. Rune Becher fra

Folkehelseinstituttet arbeider med proteinanalyser og

proteinseparering.