KJEMI nr. 5

KJEMI

2011

metoder på egenhånd. NIOM tester materialer fra alle produ-

senter som ønsker det – etter internasjonale standarder og aner-

kjente metoder og er et akkreditert testinstitutt.

Naturfag

Naturfagene står sterkt på NIOM, og instituttet dekker alle felter

innen dentale biomaterialer – som odontologi, biokjemi, toksi-

kologi, kjemi, polymerkjemi, fysikk og metallurgi.

– For å si det litt enkelt arbeider vi med alle materialer en

kan finne i munnen etter endt tannlegebesøk, det vil si polymer-

baserte fyllingsmaterialer, implantatfester i titan, regulerings-

materialer i plast eller metall, keramer og legeringer til kroner

og broer. Vi undersøker både materialegenskaper og biologiske

effekter av materialene, sier Molvig Kopperud.

Ett av NIOMs fortrinn er at selv om en ikke er så mange, har

instituttet en bred kunnskapsbase som favner hele feltet – fra

fysikeren via kjemikeren til biokjemikeren og odontologen.

NIOM samarbeider tett med odontologisk fakultet i Oslo,

Folkehelseinstituttet og en rekke andre institutter og fakulteter

med ulike prosjekter, og har flere oppdrag fra Helsedirektoratet.

Exit kvikksølv

Forbudet mot kvikksølv kom 1. januar 2008 og satte stopp for

bruken av amalgam som fyllingsmateriale. Men Norden var tid-

lig ute med nye materialer, og kompositt- og polymerbaserte

fyllinger hadde tatt over allerede før forbudet kom.

– Hos pasienter hvor gamle og store fyllinger skal repareres,

kan det være vanskelige å fylle med plastbaserte kompositter, og

alternativet kan være gull eller keramiske innlegg. Det er likevel

komposittene som dominerer, og vi arbeider med den mekanis-

ke styrken i disse materialene samtidig som vi ser på hva som

lekker ut. Komposittene har en organisk matriks av monome-

rer (resin) og uorganiske fyllstoffer som silika. Når dette herder

gjennom en polymerisasjonsreaksjon vil det etter reaksjonen

finnes ureagerte forbindelser i materialet, såkalt restmonomer,

som kan lekke ut av materialet. I tillegg har en selvsagt vanlig

slitasje på fyllingen, forteller Molvig Kopperud

In vitro

Det kan være vanskelig å måle utlekkingen fra materialene di-

rekte hos en pasient. En del kan avdekkes via spytt, urin eller

blod, og NIOM har deltatt i prosjekter hvor monomerer er funnet

i spytt fra pasienter i forbindelse med tannbehandling, men kun

forbigående. Mye av forskningen på utlekking og mulige helse-

skader skjer

in vitro

i laboratoriet.

Det er en rekke dentale materialer på markedet, og sammen-

setningen kan endres over tid for å få et bedre materiale. Noen

opplysninger om innholdet kan man finne i sikkerhetsdatablader.

Det finnes en forskrift for hva som skal deklareres i sikkerhets

databladet, og avhengig av forbindelsens klassifisering, er det

ulike regler for hva som må oppgis. For de minst toksiske stof-

fene er det en grense på 10 prosent, og er innholdet lavere, tren-

ger en ikke oppgi forbindelsen.

– Dette betyr at vi gjør en del analyser av sammensetningen

for likevel å få denne informasjonen – gjerne via kromatogra-

fiske metoder og vi er utstyrt med bl.a. GC/MS- og LC/MS-

instrumenter.

– Et eksempel hvor det i det siste har vært litt fokus i andre

sammenhenger (polykarbonat-flasker) er Bisfenol A. Bisfenol

A kunne tidligere være et avspaltingsmateriale fra enkelte

materialer/monomerer, men etter endring av komposittsammen-

setningen er dette nå ubetydelig. En rekke komposittmateria-

ler har blitt sjekket – men uten at vi har funnet Bisfenol A, sier

Molvig Kopperud.

Tester addisjon til emalje og dentin. Ellen Austrheim.

Hanne Wellendorf tester

herdedybden i

kompositter som

benyttes i tannfyllinger.

Det benyttes blått lys for

å initiere herdingen.

Støpeovn for keramiske materialer.