KJEMI nr. 3 - 2018

18 KJEMI 3 2018 Historien om Elektrondiffraksjon 1 (GED) i Norge OTTO CHR. BASTIANSEN (1918-1995) – en grunnforskningens entreprenør Bastiansen (bilde 1) 2 karakteriseres som åpen, uformell, iderik og samarbeidsorientert. Han var entusiastisk, inspire- rende og engasjert, en stor miljøbygger og preget av en al- dri sviktende optimisme. Hans ledelse var knyttet til hans na- turlige autoritet. Kjemisk institutt kan takke Bastiansen for den sterke posisjonen strukturkjemien har ved instituttet samt utviklingen av universitets-demokratiet. To områder som har stor betydning for instituttets arbeid i dag. Otto Bastiansen 3 var en viktig støttespiller i arbeidene som førte til Odd Hassels Nobelpris i 1969. Han videreførte arven fra Hassel både faglig og som etterfølger (bilde 2). Drivkraften i hans arbeider var den faglige interessen som han beholdt hele livet, selv om samfunnsinteressene etter hvert overtok hans engasjement og tid. Hans medarbeidere overtok ansvaret for å drive elektrondiffraksjon videre frem- over i stor grad inspirert av og tuftet på Bastiansens ideer og veiledning. Forskningspolitikk Bastiansen var en forskningspolitiker av rang. Bastiansen ka- rakteriseres som åpen, iderik, samarbeidsorientert og preget av en aldri sviktende optimisme. Han var ikke den store ad- ministratoren, men hans entusiasme inspirerte og fikk mange med på laget. Han var for de demokratiseringsprosessene (bilde 3) som foregikk ved universitetet, som la grunnlaget for fremvek- sten av et moderne universitet (bilde 4). Bastiansens hovedide 4 var at grunnforskning spilte en avgjø- rende rolle ikke bare i all faglig utvikling, men også for sam- funnsutviklingen. I diskusjonen om Norge som et lite land, hvor flere hevdet at vi kun burde konsentrer oss om å an- vende resultatene av internasjonal forskning, uttalte han at dette aldri ville fungere; «I consider all universities and all re- search institutes as an international unbureaucratic system of linkages. Universitas Mundi, the University of the World. We have an international bank of knowledge, but you can draw from this bank only if you contribute to it». Han skrev utallige artikler og innspill om dette. Hans enga- sjement i universitetets ledelse, i NAVF og Vitenskaps­ akademiet viste betydningen han tilla grunnforskningen. I Vitenskapsakademiet var han en sterk pådriver i å engasje- re Statoil i et eget grunnforskningsprogram – Vista- programmet – som mange universitets-grupper, også A. Haaland fra GED-gruppa, nøt og nyter godt av den dag i dag. Bastiansens forelesninger og foredrag ble fremført med stor entusiasme som var så smittende at tilhørerne kanskje ble mer overbevist av framføringen enn budskapet. Han spedde på med anekdoter og eksempler fra alle sider av forsknin- gen, også humaniora og samfunnsforskningen. Han var en meget klok, reflektert og entusiastisk veileder både faglig og i faglige relasjoner. Han inspirerte med valg av problemstillinger, men ble etter hvert for opptatt til å en- gasjere seg i forskningen. Han tok studentene på alvor, lot de unge forskerne stå som eneforfattere på artikler som kom fra hans gruppe og var opptatt av å bedre kjønnsbalan- sen ved rekruttering av unge forskere (bilde 5). Samfunnsdebattant Bastiansen var samfunnsengasjert og en aktiv debattant bl.annet i nrk (se bl. annet Åpen Post, NRK 1960), i student og akademiske fora. Han var en radikaler og sterkt engasjert  KARI KVESETH, dr. Philos., Seniorekspert, Kjemisk institutt, Universitetet i oslo  kari.kveseth@kjemi.uio.no/ k.kveseth@gmail.com Artikkelserie i Kjemi om Elektrondiffraksjon (GED) i Norge Historien om Elektrondiffraksjon (GED) vil bli publisert i en serie med artikler i Kjemi. De første artiklene ble publisert i Kjemi 2, 2018. I denne utgaven (Kjemi 3 (juni) 2018), i tilknytning til at professor Otto Bastiansen ville ha fylt 100 år 5. september 2018, kommer en artikkel om Bastiansen sammen med et par nye eksempler på banebrytende studier.