KJEMI nr. 1 - 2019

22 KJEMI 1 2019 sel enn for de to andre profes- sorene da han bare underviste hovedfagsstudentene mens alle kjemistudentene tok uorganisk og organisk kjemi. Dessuten hadde han fått en assistent til hjelp i ledelsen av laboratoriekurset. Laboratoriekurset i fysikalsk kjemi Johan Andreas Hveding (1900-94) ble ansatt våren 1935 først som assistent og senere amanuensis og universitetslektor ved avd. C, og der arbeidet han til langt inn pensjonistalderen. Hved- ing var utdannet diplom­ ingeniør fra den tekniske høyskolen i München. Han hadde arbeidet i tre år som medarbeider for Michael Polanyi (1891-1976) ved det samme institutt som Hassel i Berlin 1927-30, og han hadde tatt dr.ing.-graden ved den tekniske høyskolen i Berlin. Hveding fikk ansvaret for laboratoriekurset i fysikalsk kjemi mens Hassel hadde ansvaret for forelesningene. I sum betyr det at Hassel kunne bruke en større del av sin tid til forskning enn de to andre kjemiprofessorene. I sitt stille sinn må han ha vært glad for at han ikke hadde fått professoratet uorganisk kjemi i 1929. Hveding har 11 publikas- joner i SciFinder. I 1930 og 1940-årene publiserte han flere artikler i Tidsskrift for Kjemi og Bergvesen om for- skjellige emner. Han var også fagredaktør i tidsskriftet 1944-49. Da han ble pensjon- ert studerte han mutarotasjon av D-glukose og hvordan den er påvirket av løsemiddelet. Jeg tok kurset høsten 1956, tyve år etter det ble gitt for første gang på Blindern. Den gang var det fire oppgaver i molekylvek- tbestemmelse, fire i polari- metri og fem oppgaver i led- ningsevne. Labjournalen min oppbevares i Universitetshis- torisk gjenstandsbase. 3 Utstyr ved Kjemisk institutt Selv om bygningen var ny hadde de fått lite penger til å kjøpe utstyr for. Og når vi vet at Hassel kom fra det vel utstyrte muséet på Tøyen så skjønner vi at han var frustrert. Men også Berner var bedre vant fra NTH. Sammen greide Berner og Hassel å få 5000 kr (cirka en halv professorgasje) hver til anskaffelse av vitenskap­ elig utstyr. «Dette rakk ikke helt å dekke de krav som forelå, og det hendte at Hassel og jeg personlig garanterte finansieringen av særlig kostbart utstyr som da senere ble betalt av annuum.» I Fysikk-Kjemibygningen var det opprinnelig ikke noe instrumentmakerverk- sted, men Berner og Has- sel spleiset på kjøp av en dreiebenk. Dessuten manglet biblioteket en fast bibli- otekar da bibliotekaren ikke ville flytte med til Blindern fordi det lå for langt fra der han bodde. Berner skriver: «Tilsynet med biblioteket var betrodd en tidligere amanuensis (Thuesen) som kom innom en gang i uken ..» «Ingen kontorhjelp, ja ikke en gang en skrivemaskin.» 4 Først da forskningsrådene ble opprettet etter 1945, fikk forskerne ved instituttet midler til innkjøp av utstyr og avlønning av stipendiater i større utstrekning. Blindernkjelleren var viktig for miljøet i Fysikk- kjemibygningen. Her ble det også servert middag og på 1950-tallet kostet middag fem ganger i uken cirka 10 kr. Her møttes kjemikere og fysikere og andre som arbeidet i bygningen for å diskutere aktuelle spørsmål. Freskene er malt av Guy Krohg (1917-2002) (sønn av han som hadde malt freskene ved hovedinngang­ en.) Freskene er scener fra forskjellige rom i bygningen, og ett er åpenbart fra et kjemilaboratorium. Fysikalsk kjemi i Hassels tid? Bortsett fra laboratorie­ kurset, er den eneste kilden vi har til hva fysikalsk kjemi den gang omfattet er et hefte på 149 sider: Fore­ lesningsreferat over utvalgte avsnitt av FYSIKALSK KJEMI skrevet av Arne Færden. (Færden tok magistergraden i metallenes kjemi i1947.) Det er skrevet på grunnlag av professor Hassels egne no- tater som Færden fikk låne av ham. Heftet er delt i fire deler: Den klassiske termo­ dynamikk, Den statistiske termodynamikk, Kvante­ teorien og Molekylstruktur. Første del er på 36 sider med klassisk termodynamikk for gasser, væsker og faste stoffer, et kort kapittel om faseoverganger på 30 sider, et kapittel om kjemisk termody- namikk med underkapitlene Den første hovedsetning, Den annen hovedsetning, De termodynamiske funksjoner F og G og tilslutt et kapittel om blandinger. Deretter et kapittel om kjemisk likevekt med massevirkningsloven. Til slutt et kapittel om affinitets- begrepet i kjemien. 2. del omfatter Den statis- tiske termodynamikk, 3. del Kvanteteorien og til slutt en 4. del om Molekylstruktur. Da jeg var oppe til muntlig eksamen i fysikalsk kjemi til cand.real.-eksamen i desember 1958 hadde jeg fulgt Hassels forelesninger og ble eksaminert av ham. Termodynamikk var også en del av fysikk bifag som jeg tok eksamen i 1956 så jeg vil tro jeg kunne svare på Has- sels spørsmål. Ved samme eksamen ble jeg også eksaminert av Sven Furberg i bindingsteori. Furbergs forelesninger i bindingsteori hadde jeg fulgt i Bergen da jeg tok anvendt matematikk bifag der 1953-54, og han var dosent der. Nå hadde han blitt dosent i Oslo. Furberg hadde skrevet et kompen- dium om bindingsteori, som jeg hadde tatt med fra Ber- gen, så i bindingsteori visste jeg hva Furberg la vekt på. Sammen med Arne Kjekshus og Stein Kolboe kollokverte jeg også boken Valence skrevet av C. A. Coulsen. Hassels interesse for strukturen av sykloheksan Hassel ble tidlig opptatt av sykloheksan. Molekylforme- len C6H12 var kjent, og det var tidlig klart at sykloheksan er en ring av CH 2 -grupper. To strukturer ble diskutert. Modellen til venstre viser sykloheksan i stolform og modellen til høyre i båtform. Stolen er stiv, mens båten er fleksibel. Bare i stolform er avstanden mellom H-

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy